Mer Ævestaden i monitor!

– Hvordan møttes dere?

Eir: Alle tre møttes på bachelor i folkemusikk på NMH.

Kenneth: Eir og Levina hadde gått der 1 år før jeg startet. Jeg kom inn som en jypling, selv om jeg er eldre enn dem. Ideen om å starte band sammen kom på Osafestivalen i 2018.

Levina: Vi var på festivalen med skolen, og endte opp med å henge mye sammen. Vi havnet på et øvingsrom også begynte vi å diskutere muligheten for å starte noe.

Eir: Vi var så lei av at alle andre spilte i band, så da ble vi enige om å sette i gang vårt eget;)

– Debutalbumet kom ut i juni i fjor. Brukte dere mye tid fra 2018 til 2021 på å lande uttrykket til bandet?

Kenneth: Vi starta ganske rolig. Det tok litt tid siden Levina var på utveksling, men når hun kom tilbake starta vi på ordentlig og ting begynte å rulle. Den første låta vi spilte inn, "Slipp Nå", ble ikke med på plata, men ligger på YouTube og SoundCloud.

– Passa den ikke inn på albumet?

Eir: Låten hadde egentlig passa veldig bra til plata, men både Levina og Kenneth spiller langeleik på den låten, og det er så mye å bære på.

Levina: Vi spilte den låten en del ganger i starten, men så begynte vi å bruke enda flere instrumenter ettersom vi laget mer musikk, så ble den første låten og de to langeleikene faset ut da vi måtte prioritere instrumenter vi bruker på flere låter.

Kenneth: Jeg har mange instrumenter liggende hjemme som jeg gjerne ville brukt, men jeg er livredd for å gjøre det, da det kommer til å bli et logistisk helvete!;)

– Oppstod uttrykket deres intuitivt, eller var det noe dere pratet og diskuterte om før dere begynte å skrive musikk sammen?

Levina: Det var ikke noe som ble diskutert, det var mer at vi jammet oss frem til det. Når vi jammet fikk vi bekreftet at vi likte de samme tingene, og hadde mye felles referanser og smak i musikk. Mer enn vi hadde trodd i starten

Eir: Og det er egentlig ganske morsomt, for vi hører på veldig forskjellig musikk.

Kenneth: Veldig mye av musikken vår kommer av klangene som ligger naturlig i sammensetning av instrumenter. Mye blir bestemt av begrensningene i instrumentene. Bruker du en lyre med syv strenger har du kun syv toner å velge mellom. Ønsker du andre harmonier må du stemme om instrumentet. Det er ikke sikkert musikken vår ville fungert like godt med gitar og bass. Det er klangen i folkeinstrumentene som skaper mye av vårt uttrykk.

– Det er litt ulike stemninger i låtene på plata. Er det et resultat av hvem som har skrevet låten?

Eir: Vi lager grunnlåtene, eller låtskissene, hver for oss, og det er nok med på å gjøre uttrykket ulikt.

Levina: Alle er med å lage musikken, men man hører veldig tydelig hvem som kom med den første låtskissen.

Eir: På for eksempel «Flytta» blir det veldig tydelig, for der brukes kantela, som har en helt annen skala og klang.

– Hvor startet interessen for folkemusikk? Har det gått i arv fra familie?

Kenneth: Nesten. Jeg hadde en oldefar som var spelemann fra Vågå som jeg har arvet en fele etter. Men interessen kom ikke gjennom å bli født inn i det. Interessen starta når jeg begynte på Gjøvik videregående. Der fikk jeg høre om Gjøvik spellemannslag som hadde et instrumentbyggekurs, og der ble jeg dratt inn i miljøet gradvis. Parallelt ble jeg involvert i et danseprosjekt som heter "Bygda dansar", med helgekurs, konserter og slikt over tre år. Så det kommer av ren egeninteresse, og av at jeg ble forelsket i folkemusikken så fort jeg hørte den.

– Er du fortsatt en ringrev på folkedans?

Kenneth: Nei, den vogna har jeg falt av. Jeg stilte min siste gang i lausdans på Landskappleiken i Voss. Da vrikka jeg foten, og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle på en scene igjen og danse laus.

Levina: Interessen for folkemusikken startet litt tilfeldig hos meg. Fra jeg var liten har jeg spilt fiolin og sunget i kor. Som 15-åring ble jeg motvillig dratt med på en folkemusikkleir av lillebroren min som var forelsket i ei som skulle delta. Da ble jeg nødt til å bidra både musikalsk og i dansen, og syntes det hele var egentlig ganske flaut i starten. Men etter en ukes opphold ble jeg helt forelsket i musikken, og spesielt i dansen. Etter det begynte jeg og lillebroren min i polskedanslag i Gøteborg sammen med en del pensjonister. Når jeg skulle på videregående så søkte jeg til en folkemusikklinje i Falun, 7 timer fra Gøteborg hvor jeg bodde. I videregående fikk jeg også sommerjobb på Norsk folkemuseum, og da ble jeg også kjent med den norske folkemusikken. Det er mye tilfeldigheter, men det har vært en sterk opplevelse av at folkemusikken er den musikkformen som rører meg mest.

Eir: Jeg er fra Oslo, og hadde egentlig ikke noe særlig erfaring med folkemusikk. Men jeg sang i et kor der vi hadde litt folkemusikk som jeg syntes var helt fantastisk. Også var jeg på et ungdomsprogram på musikkhøgskolen med folkemusikk.

Kenneth: Det er veldig mange tilfeldigheter som har ledet oss til de veiene vi er nå, og hvordan musikken vår blir. Det er ikke noe rendyrking av sjangere. Vi har gått sammen på folkemusikklinja, vi spiller de instrumentene vi spiller, og det er en åpenhet om at alt er lov. Det er vel denne åpenhet til hverandres musikalske ideer og tilfeldighetene som skaper musikken.

– Ser dere på Ævestaden sin musikk som en fortsettelse av folkemusikken, eller som en annen sjanger som bruker elementer fra folkemusikken?

Levina: Vi er såpass innkjørt i tonaliten, melodiene, instrumentene og formen til folkemusikken så vi kan nesten gjøre hva vi vil, men samtidig vil vi høres ut som folkemusikk eller være preget av folkemusikken.

Eir: Jeg ville nok bare kalt oss et band, men samtidig er vi en del av folkemusikkmiljøet, og historien. Vi viderefører jo folkemusikken samtidig som vi bruker tradisjonelt materiale.

– Dere prosesserer instrumentene gjennom elektronikk og effekter. Kan dere fortelle litt om det?

Levina: Det starta egentlig med at jeg og Kenneth hadde litt effektpedaler som vi brukte med instrumentene våre.

Kenneth: I mangel av en bassgitar så bruker jeg og Levina oktavpedaler på fele og lyre for å veksle mellom rollen som bass.

Levina: Etterhvert ble Eir veldig god på Ableton, også begynte vi å prosessere enda flere instrumenter og vokal gjennom laptopen til Eir. Vi mapper også en del effekter gjennom midikontrollere til instrumentene og vokal som vi kan styre opp og ned. Men det er en ganske subtil bruk på et vis.

Kenneth: Men vi legger oss ikke oppå en ferdig låtstruktur eller har ferdige backingtracks. Alt spilles live. Det er litt sånn at vi setter på en trommebeat, og en drone også spiller vi fritt over det.

Eir: Nå er drømmen å få koblet sammen musikken og lys. Nå leker jeg meg med DMX (et digitalt system som kan brukes til å styre lysutstyr), der jeg kan koble lys til lyd. Planen er å få stuelamper på scenen til å trigges av musikken.

– Det er ingen dødssynd å bruke effektpedaler på disse klassiske folkemusikkinstrumentene?

Kenneth: De færreste bryr seg om slikt. Det er musikken som betyr noe. Lyre er for eksempel et ganske «dødt» instrument. Det er liten tradisjon og føringer for det instrumentet i Norge.

Levina: Ja, lyren har hatt et brudd i tradisjonen. De fleste folkemusikkinstrumenter i ulik grad blitt brukt sammenhengende frem til nå, men lyren har det vært ganske stille fra i mange år.

Eir: Jeg og Kenneth holder lyren forskjellig, fordi vi egentlig ikke helt vet hva som er riktig teknikk. Jeg holder den som en harpe, mens Kenneth holder den som en gitar.

– Kan dere gi et dypdykk i et av disse unike instrumentene deres?

Levina: Kantelen jeg bruker er for eksempel et gammelt instrument som det finnes små og store varianter av. Det er mye brukt i baltiske land og Finland. Noen er små med få strenger, og andre er store som møbler. Min kantele har 11 + 4 strenger. Det har vært et viktig instrument for meg i låtskrivingen. Jeg har aldri lært meg gitar og piano, så kantele har vært mitt instrument som jeg komper og jammer med når jeg lager musikk og synger. Jeg oppdaget Kantele når jeg var på utveksling i Finland på Sibelius-akademiet og tok et valgfag i Kantale med en veldig tålmodig lærer. Jeg lærte å spille i tradisjonell teknikk og hvordan instrumentet skal holdes, men jeg tror kanskje læreren min ville reagert på spilleteknikken min nå, jeg har nok lagt fra meg en del av det jeg lærte. Jeg spiller veldig enkelt på instrumentet. Ævestadens musikk handler jo ikke om å briljere med teknikk eller spille fort.

Kenneth: Det er egentlig syngingen som er det mest teknisk briljante i Ævestaden. Mens kompet skal være mer minimalistisk for å støtte opp om sangen.

Levina: På «Flytta» spiller jeg f.eks på bare fire strenger på kantelen som går i loop. Jeg hadde egentlig ikke trengt et halvår i Finland for å lære meg å spille det;)

– Vi må jo snakke om EP’en med Benedikt som kommer snart

Eir: Ja! 10. juni kommer EP’en og 16. juni blir det releasekonsert.

Hvordan ble samarbeidet med Benedikt til?

Levina: Benedikt tok kontakt, husker jeg riktig var det i fjor, kort tid etter slippet av «Ingen mere gråter». Vi ble fort enige om at det hadde vært kult å lage noe sammen. I januar i år tok vi en helg i Oslo og spilte inn. Benedikt hadde to skisser, og vi hadde to skisser. Komposisjonene ble litt til mens vi spilte inn.

– Hvordan bevarte dere egen musikalske identitet inn i samarbeidet?

Levina: Vi var sjefer på våre skisser, og Benedikt var sjef på sine. Men samtidig var vi veldig fan av hverandres greier.

Kenneth: Det kom ganske naturlig. Vi prøvde også å få til at alle spilte på alle sine låter. Så det ble veldig mange lag og mange personer per låt. Totalt 12 stykker på hver låt.

– Hva er Planene fremover?

Kenneth: Vi spilte nylig for blant annet dronningen i Håkonshallen i anledning åpningen av Festspillene, også skal vi spille på avslutningen 7. juni. Det blir også konsert i sommer på Midgardsblot-festivalen

Levina: Og ikke minst en konsert i en Basilika i Polen i sommer. Snart kommer jeg også tilbake til Oslo fra avsluttet studium ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Da er vi endelig i samme by igjen, til og med i samme hus på NMH!

Eir: Vi skal også snart tilbake i studio og spille inn andrealbumet, og folk kan forvente enda et samarbeidsalbum, men vi vil ikke røpe med hvem helt enda..