Mer I LIKE TO SLEEP i monitor!

– Hvordan begynte dere å spille sammen i band?

Nicolas: Vi møttes på videregående, og begynte å spille sammen i Midtnorsk Ungdomsstorband.

Amund: Jeg og Øyvind begynte å prate om å starte et band med bare trommer og vibrafon, men Nicolas slang seg med på første øving og siden har vi holdt sammen.

– Da har dere holdt på ganske lenge!

Nicolas: I syv år nå. Vi starta opp tidlig, og vi har alltid vært gode venner, med mye spillelyst og glede. Motivasjonen for å holde på med bandet er først og fremst for at det er artig å holde på med. Så det er en god grobunn for å holde på lenge.
Vi hadde turnert, vunnet jazzintro-pris, og fått gjort ganske mye som band allerede på videregående. Bandet har vært en slags base – en konstant ting vi alle tre holder på med på siden av alt det andre vi spiller i.

– Dere spiller jo i en del andre band i jazzmiljøet i Trondheim. Tenker dere på I LIKE TO SLEEP som et hovedband for dere?

Amund: Jeg tenker nok ikke slik, men hvis jeg må sette ett band så blir det nok dette

Nicolas: Jeg har nok ikke et annet band der jeg er så likestilt som resten. Det er veldig tydelig at dette her er vårt. Tidsmessig er det ikke det bandet jeg bruker mest tid på, men det er nok det bandet som betyr mest. Jeg merker at når vi skal gi ut musikk så er det ekstra spennende med I LIKE TO SLEEP.

Øyvind: Også har det bygget seg opp over tid. Siden vi har spilt sammen så lenge, så trenger vi ikke å bruke mest tid på dette prosjektet. Vi kan ta en måneds pause, men når vi møtes igjen så sitter samspillet. Bandet lever sitt eget liv, selv om man ikke er aktiv med det hele tiden.

Hvordan har dere organiserert bandet?

Nicolas: Vi er bare tre enkeltpersonforetak, og jeg ordner de fleste administrative oppgavene. Det meste av honorar og slikt går gjennom meg. Det fungerer fint, men det gjør at det blir litt mer styr å holde orden på skattegreiene.

– Hvem booker konsertene?

Nicolas: Jeg har sikkert booket 99% av konsertene våre. Men det går litt i perioder etter hvor gøy jeg synes det er.

Øyvind: I det siste har vi blitt mye flinkere til å ta opp disse tingene, og sjekke med Nicolas om han har for mye arbeid, eller at han selvfølgelig skal få betalt ekstra for den jobben han gjør. Viktig at vi sjekker inn av og til: Hvordan er ståa nå? Hvordan føles det og slikt. Men det kan vi sikkert bli bedre på.

Nicolas: Ja, jeg booker ikke fordi jeg synes det er gøy, men fordi hvis jeg ikke gjør det så skjer det ikke noe. Så hvis vi kunne fått hjelp med booking hadde det vært optimalt, så kunne jeg brukt mer tid og energi på de tingene med bandet som jeg synes er gøy.

– Men dere må ha funnet en formel som fungerer for dere. Dere har jo fått til mye – Spilt sammen i syv år, gitt ut tre album, og spilt mange konserter..

Nicolas: Vi har prøvd å få til en 10-12 jobber i snitt per år. Det er ikke vanvittig mye, men det er nok. Vi har ikke kommet oss ut av Norge enda, med noen få unntak. Vi begynte å se på konserter i utlandet rett før pandemien. Vi var så vidt i gang med ordne noen jobber i Belgia og Nederland og så kom pandemien... Vi håper å få til en tur til våren. Men det er enda vanskeligere når man booker selv, når man ikke helt kjenner til stedene og folka. Men vi merker det har begynt å komme litt interesse, så vi satser på at det skal løsne seg til neste år.

– Dere har gitt ut denne, og forrige album på kredible Rune Grammofon. Hvordan fiksa dere den dealen?

Nicolas: Hardt arbeid, tørre å stå på sitt og mye stahet;) Rune har jo i mange år sagt og skrevet på sidene sine at han ikke signerer nye band. Vi sendte likevel litt demoer for hva vi skulle gjøre i studio, og han viste interesse for musikken, men var kanskje ikke helt solgt og usikker på om han ville gå inn i nye signeringer. Men tilfeldighetene hadde det slik at vi gjennom Jazzintro og TalentNorge fikk et program hvor vi hadde Mats Gustafsson som mentor, som også har en rekke prosjekter utgitt på Rune Grammofon. Mats digga det vi holdt på med, og kontakta derfor Rune for å gi en personlig anbefaling. Nå har vi to plater ute på Rune Grammofon, så alt er mulig!

– Dere var i Duper Studio med Jørgen Træen under innspillingen av albumet?

Amund: Ja, stemmer. Vi var veldig fornøyd med samarbeidet med Jørgen på forrige album. Han er veldig på og klar for å gi innspill og komme med ideer. Så vi visste hva vi kom tilbake til, i forhold til måten å jobbe på.

På første plata vår «Bedmonster» var vi veldig opptatt av å spille inn en låt fra start til slutt. Jørgen utfordra oss på å gjøre det annerledes. Nå er vi blitt friere på det, og har funnet ut at det ikke går på bekostning av det kunstneriske å klippe sammen det beste av flere takes og å ha pålegg.

Jeg har også begynt å jobbe med å utvide lyden på vibrafonen med pedaler og slikt, inspirert av det Jørgen har gjort på albumet. Jørgen har gjort mye med lyden av instrumentene, men har samtidig beholdt soundet til bandet. Jeg var litt redd for å eksperimentere for mye med det før, i frykt for at da kommer vi til å høres ut som noe annet. Men det gir bare et ekstra løft, og det er bare kult at det er litt forskjell på live og plate.

Nicolas: Det er litt av styrken til plata også. At her kan vi gå enda lengre og utvide soundet vårt fra hva det er live. Jørgen har også pusha oss på å gå videre sound-messig. Det er ganske mye vi gjør nå som vi lærte av første studiotur med han.
Men det er ikke alltid det blir bedre når man klipper ting sammen, og da kan det være bedre å spille det inn på nytt i ett take. Så vi beholder begge tilnærminger på plata.

– Er dere gearheads? Du, Amund, snakket om at du hadde begynt å bruke effektpedaler på vibrafonen?

Amund: Ja, jeg har begynt litt med det, men jeg kan egentlig ganske lite om det. Broren min er ganske gearhead så det er han som har hjulpet med å funne ut det jeg jobber med. Jeg har nok gått litt aktivt i mot det greiene der før.

– Du har sett hvor galt det kan gå?

Øyvind: Man vil alltid ha mer greier.

Amund: Men det har vært veldig lærerrikt å begynne med det og. Til vibrafonen bruker jeg en Strymon Volante og en distortion. Jeg hadde et prosjekt der jeg spilte inn med en Space Echo og likte veldig den lyden på vibben. Jeg har et pick-up system på vibrafonen som gjør at jeg kan kjøre vibrafonen gjennom pedaler og en gitar-amp.

– Du tar vibrafonen gjennom en gitarforsterker?

Ja, før mikka vi bare opp vibrafonen, så det kunne bli litt vanskelig å få konsekvent god lyd av vibben. Det kunne også ikke minst være vanskelig å få nok lyd fra vibrafonen når jeg konkurrerer med en stor bassrigg og trommer. Så fra mitt ståsted har jeg ikke fått pickup-systemer og slikt for at jeg er interessert i det, men fordi det har vært nødvendig for å bli hørt.

– Det er ikke en "vanlig" bassgitar du har, Nicolas? Eller er det en bariton?

Nicolas: Ja, og nei. Den er basert på både Fender Jaguar Baritone og en Fender Bass VI. Den er bygd av Frank Stavem. Han har bygd gitarer for mange bra musikere blant annet Bent og Snah i Motorpsycho, Per i Spidergawd og Mattis Kleppen. Jeg forsøkte å få tak i en gitar som var litt mer tilpasset å spille med bue, så jeg fikk tips om å ta kontakt med Frank. Men vi fikk ikke helt til det bue-greiene. Vi har en plan om å bygge en ny gitar til neste år, som er enda mer kompatibel med bue, men det er egentlig et litt håpløst prosjekt. Hvis vi går for langt ender vi egentlig bare opp med å ha gjenoppfunnet en cello;)

Hva er planene fremover?

Nicolas: Vi skal på en liten nordlandsturné nå i sommer, også blir det konsert på Pstereo i Trondheim, og en tur til Kristiansand, Oslo, Bergen og Inderøy til høsten:)

– Takk for praten!