Mer Suncraft i monitor!

Fortell oss litt om Suncraft. Hvor møttes dere, og hvordan ble bandet til?

Vi er et stonerinspirert hardrockband som består av Rasmus Jensen på vokal og bass, Vebjørn Krogstad og Sigurd Grøtan på gitar, og Tobias Paulsen på trommer. Vi møttes på Trøndertun folkehøgskole i 2017 hvor vi jamma sammen i en haug med forskjellige konstellasjoner.

Skolen hadde et samarbeid med Trondheim Calling, hvor tre band skulle få spille på en av konsertene der. Vi sendte inn en hasteinnspilt demo av låta Cosmic Viper Out som var den første bandet skrev, og vi ble valgt ut til å spille! Det var en forventning om at man skulle spille 30 minutter med egenkomponert materiale, så vi fokuserte på dette konseptet, døpte oss til Suncraft og begynte å jobbe med eget materiale – med andre ord var det nokså tilfeldig at det var akkurat oss som ble et fast band.

Når starta interessen for musikk?

Vi har nok vært glade i musikk fra vi var veldig små, men det var i ungdomsskolealderen hvor den virkelig store interessen kom. På den tiden gikk det mest i større, kjente band, før vi gradvis ble introdusert til stoner-rock. Band som Fu Manchu, Truckfighters, Kyuss og norske Thulsa Doom ble forbilder etter hvert, og det var disse banda vi bonda over på folkehøyskole. Den feite sounden, riff- og jamfokusert låtskriving, samt en uimotståelig groove ble idealene på den tiden.

Gratulerer med slippet av en rå debutplate! Hvordan har innspillingen vært?

Takk! Reisen med denne plata er omtrent så gammel som bandet selv. Flere av låtene startet vi på vi da bandet var nyfødt, så man kan si vi har bygd oss opp mot dette fra starten av. Vi kan egentlig takke koronapandemien for at vi i et hele tatt fikk tiden til å lage hele greia, for det ble mye tid til låtskriving når samfunnet stengte ned.

I studio spiller vi først inn hele bandet live, som etter vår erfaring gir innspillingen et mer levende, organisk og vintage preg. Etterpå legger vi på mye snacks: vi stiller nye gitarlyder, leker oss med effekter og legger til flere lag. Vi prøver alltid å skreddersy unike elementer til de ulike partiene i låtene, og vurderer hva som passer best hvor. Klassisk gitarlyd kan passe best til enkelte soloer, mens andre trenger en mer fuzza, feit og basstung lyd. På den måten blir innspillingen mer levende, og låtene får mer særpreg. Eksperimentering er nøkkelen her! Fun fact: én av "gitarsoloene" på plata er spilt med bass gjennom en whammy-pedal stilt to oktaver opp.

Innspillingen er gjort i Caliban Studio med Ruben Willem bak spakene – en talentfull mann som det ikke går an å få skrytt nok av! Han har et veltrent øre for detaljer, og han liker å gå full nørd på gitarlyd, som gjør det enormt kjekt å jobbe med ham. I tillegg kommer han med idéer og innspill som hever opptredenen vår mange hakk. Det å finne noen man samarbeider godt med er helt uvurderlig!

Hvordan vil dere beskrive plata og musikken deres?

Vi tenker på musikken vår som en heavy og tung, men samtidig leken og fargerik form for hardrock, med en fot trygt plantet i stoner-sjangeren. Her er Flat Earth Rider intet unntak. Det å eksperimentere med ulike sjangre og kombinere dem på kreative måter er noe vi alltid koser oss med. For eksempel å dra inn blastbeats i stonerrock er noe som lager en fet kontrast. Plata består av seks ganske forskjellige låter, og vi prøver alltid å fylle hvert enkelt låt med unike idéer.

Hvor kommer ideen til tittelen "Flat Earth Rider" fra?

Tittelen kommer fra en enorm fasinasjon over troen på at jorden er flat. Rasmus, tekstforfatteren vår, ble så forundret over mennesker med den troen at han endte opp med å intervjue to norske «flat-jord-troende» til bacheloroppgaven sin i Kultur og kommunikasjon. Sangen er et slags forsøk på å se verden fra deres synspunkt, samtidig som den erter dem litt. Konspirasjonsteorier er riktignok ikke et gjennomgående tema, men det faller under et overordnet tema som kan sies å være spiritualitet og søken etter mening. Eksempelvis handler Space Buddha om meditasjon, noe Rasmus og Tobias har drevet litt med. Teksten kødder med det nyreligiøse, og med vår egen meditasjonsutøvelse som er helt fjerna fra sitt historiske opphav. Commie Cannibals og Bridgdes to Nowhere på sin side uttrykker misnøye og fremmedgjøring til senkapitalismen, som det kan oppleves som meningsløst å i det hele tatt forsøke å gjøre noe med.

Jammer dere frem låtene i øvingslokalet sammen? Eller er det enkelte medlemmer som står for låtskrivingen og arrangering?

Låtene har som regel en prosess på tre steg. Først har Sigurd noen fete riff på lager som han tar med på øving. Så jammer vi på dem og finner ut om vi vil lage låt av det, hvordan det kan passe med andre riff, hvordan vokalmelodi kan være osv. Denne delen tar lengst tid, og her bidrar alle mye. Til slutt skriver Rasmus tekst, og de andre sier «godt jobba, Rasmus».

Vi har en regel på øvingsrommet som vi først fikk høre om fra Kristoffer Lo da han holdt et foredrag under Trondheim Calling i 2018. Det går ut på at hvis en i bandet har en idé til et parti i en låt, skal man jobbe med den idéen til den er så lik som mulig det personen så for seg. Kun etter at idéhaveren er fornøyd, får noen andre lov til å si om de liker idéen eller ikke. Dette gjør at terskelen for å komme med forslag blir lavere, fordi alle er nødt til å være åpne selv om et forslag ikke umiddelbart høres genialt ut. Vi har ofte erfart at det som låter litt krise i starten, kan bli dødsfett når man først får jobba med det. Det er god motgift mot dårlig stemning også, fordi vi tillater rett og slett ikke kritikk før vi er enige om hva det er vi eventuelt skal kritisere.

Hva er de hemmelige ingredisene i det mørke og mektige Suncraft-soundet?

Soundet vårt er prega av fuzzpedaler og nokså feit vreng. Vi kjører gitarer med humbuckerpickups gjennom pedaler som Cloven Hoof, Sputnik 3, Sweet Tea, Mxr Boost/Overdrive, og så klart Big Muff – en pedal vi liker mindre og mindre jo mer andre fuzzer vi har brukt. På bass er det p-bass som gjelder, gjennom en Alpha/Omega preamp og en Fallout Cloud fuzz, samt til tider en EHX Bass Clone som låter helt konge kombinert med fuzz.

Når det gjelder amper er det litt tilfeldig hva vi ender opp med å bruke, i og med at vi sjeldent har muligheten til å ta med våre egne på reiser. Det samme gjelder også i studio, hvor det ofte er mye fetere amper enn det vi har råd til, så vi bruker det vi har tilgjengelig. Pedaler gjør susen!

Er det planer for konserter fremover?

Nå som samfunnet er åpent igjen skal vi spille så mye vi kan igjen! For eksempel spiller vi på Høstsabbat i Oslo, 9. oktober og arrangerer egen konsert på Vaterland 19. november, også i Oslo. Vi er for tiden i gang med booking, og håper å kunne annonsere flere konserter snart.

Til slutt: har dere noen anbefalinger om norske band og artister som folk bør sjekke ut?

Ja, sjekk ut Murder Maids, Kryptograf, Håndgemeng og Mudslide!